I januar 2022 fylte spelemannen Knut Myrann 90 år. I anledning åremålsdagen ble det utgitt en CD som inneholder tidligere slåtteinnspillinger av Myrann på hardingfele og et utvalg plateopptak med gammeldansorkesteret Knut Halvards, som han stiftet og var medlem av gjennom mange år. Mens gammeldansslåttene er hentet fra orkesterets tre plateutgivelser, er flere av hardingfeleslåttene innspillinger som tidligere ikke er utgitt.
Knut Myrann er opprinnelig fra Nore i Numedal, men flyttet i 1961 til Nes i Hallingdal. Han har gått i lære hos flere av de fremste spelemennene i både Numedal og Telemark, bl.a. Steingrim Haukjem, Gjermund Haugen, Johannes Dahle, Torkjell Haugerud og Eivind Mo. På Landskappleiken i 1954 vant han B-klassen på hardingfele og rykket opp i A-klassen. På grunn av utdanning og andre årsaker deltok han ikke på Landskappleiken igjen før i 1971, da han ble nr. 3 i A-klassen. To år senere vant han Landskappleiken i Bergen, en prestasjon han gjentok på Voss i 1976.
Knut Myrann: Frå morgon til kveld. Frå slåttespel til runddans
- Etnisk musikklubb, 2022
- 26 spor, 79 min.
- Produsert av Knut Myrann og Bjørn Laupsa-Borge
Myrann har gjort en rekke innspillinger både for NRK og for Folkemusikkarkivet i Buskerud. På jubileumsplaten, som inneholder 15 soloslåtter, er det tatt med en av vinnerslåttene fra Landskappleiken på Voss i 1976. Det gjelder gangaren «Førnesbrunen», i form etter Johannes Dahle og i Myranns personlige utforming. Videre finner vi tre opptak fra Luråskappleiken i Tinn i 1990, tre opptak fra Porsgrunnskappleiken samme år, og seks innspillinger gjort i Nes Fjellkirke i 2000. I tillegg inneholder platen to NRK-opptak, hvor det dessverre verken er oppgitt opptakssted eller årstall. Tre av slåttene på platen er Myranns egne slåttekomposisjoner. Disse er alle festet til noter av Håkon Asheim og gjengitt i det medfølgende tekstheftet. Her finner vi også transkripsjoner av fire andre slåtter lagd av Myrann, som ikke er med på denne utgivelsen.
Slåttene på platen som Myrann selv har lagd vitner om en svært dyktig slåttekomponist. Gangaren «Pål Løytnantsdrengs minne» ble komponert i 1986 i anledning 200-årsjubileet for spelemannens fødsel. Under Landskappleiken i Bø to år senere vant Myrann klassen for nyskaping med denne slåtten. Et av de beste sporene på platen er springaren «Steingrim Haukjems minne», som han lagde i 1997 i anledning at det var hundre år siden Haukjem ble født. Disse to slåttene fortjener virkelig å bli videreført og brukt også av andre hardingfelespelemenn.
Spillet til Myrann har gjennomgående svært høy kvalitet og preges av en renhet og klarhet i framføringene. De fleste slåttene på platen spilles i Telemarks-tradisjon, hvor særlig Johannes Dahle er flittig representert som slåttekilde. Blant slåttene på platen synes jeg særlig at innspillingene fra Nes Fjellkirke i 2000 holder god kvalitet. Da var Myrann drøyt 68 år gammel og viser en stor modenhet i framføringene, samtidig som den tekniske kvaliteten i spillet fortsatt er på plass. I tillegg er lyden på disse opptakene, som er gjort av Bjørn Laupsa-Borge, veldig bra. På enkelte av kappleiksopptakene er det litt støy, uten at dette i særlig grad forstyrrer lytteropplevelsen.
Knut Myrann selv har sagt at gammeldansgruppen Knut Halvards var en av de viktigste årsakene til at han kom i gang igjen med felespillet på 1970-tallet. 11 av platens 26 spor inneholder runddansslåtter med denne gruppen. Disse er hentet fra de tre plateutgivelsene deres, som kom i årene 1982–1986. Debutplaten, Gamla kom inn att, ble utgitt på nytt på CD i 2009.
Myrann selv har sagt at gammeldansgruppen Knut Halvards var en av de viktigste årsakene til at han kom i gang igjen med felespillet på 1970-tallet.
Gruppens innspillinger representerer gammeldansmusikk av svært høy kvalitet, uten at jeg her skal gå nærmere inn på de utvalgte sporene på platen. I gjennombruddsåret 1982 vant de Titanofestivalen i konkurranse med landets beste gammeldansorkestre. I mange år reiste de mye rundt i Sør-Norge og spilte til dans, og de var også et par ganger i USA, hvor de bl.a. spilte direkte på fjernsyn. Gruppen drev på fram til litt etter 2000, da de la ned virksomheten.
I det ellers utmerkete tekstheftet, savner jeg omtaler av gammeldansslåttene. Det er merkelig nok heller ikke oppgitt hvilken plateutgivelse de enkelte slåttene er hentet fra. Denne manglende kildebruken er med på å gjøre gammeldansdelen av platen mindre interessant enn delen med solospill på hardingfele. Til tross for dette er jubileumsplaten til Knut Myrann blitt en fin og bred dokumentasjon av et rikt og variert spelemannsliv.