En dag i januar 2019 kom Richard Gjems, lederen for Nasjonalbibliotekets musikkseksjon, på mitt kontor og ba meg om å ta en titt på noe. Han hadde fått besøk av samleren Tom Valle. Valle hadde allerede gitt mange lydopptak til Nasjonalbiblioteket, og nå snakket de om enda en ny donasjon. Denne gangen hadde Valle tatt med en pappeske han hadde kommet over i sin store samling.
«Dette er muligens av interesse for dere», sa han. Esken inneholdt voksruller, et av de eldste formatene for lydopptak. Voksrullen ble introdusert i Norge kun kort tid etter at Thomas Alva Edison hadde funnet opp mediet i USA i 1877. Så langt hadde de eldste norske voksrullopptakene inneholdt bymusikk: opera-arier og populærmusikk fra steder som Chat Noir. Men Valles ti voksruller inneholdt hardingfelespill!
En uventet oppdagelse
Mannen som hadde gjort opptakene, var en gammel kjenning for arkivarene på Nasjonalbiblioteket. Han het Narve Skarpmoen og levde fra 1868 til 1930.
Skarpmoen var fotograf og drev et atelier i Kristiania. Han tok det første pressebildet som ble trykt i en norsk avis. Han kom fra Rollag i Numedal, men at han spilte hardingfele og var en helt sentral person i folkemusikkmiljøet i hovedstaden, er mindre kjent. Fra 1896 var han formann i «Den Nasjonale Forening» som arrangerte samlinger av spelemenn, og som fikk holdt den første store kappleiken i Kristiania i 1903.
Selvsagt tok vi imot denne lille skatten med glede og sendte rullene til lyd- og bilde-laboratoriet i Mo i Rana, der de ble spilt av og digitalisert.
Selv om det var skrevet på eskene rullene ble oppbevart i, var det ikke helt opplagt hva som gjemte seg på sporene. De fleste rullene var i god stand og kunne uten problemer spilles av på vår moderne versjon av en fonograf. Lydkvaliteten var god nok til at det ikke var tvil om at det virkelig var hardingfelespill det dreide seg om her. Slåttene kunne høres klart og tydelig, og i tillegg kunne man høre noen introduksjoner og kommentarer. Noen må ha snakket direkte inn i fonografens tut, slik at kommentarene hørtes ut som om det var dansere til stede under opptaket.
De fleste rullene var i god stand og kunne uten problemer spilles av på vår moderne versjon av en fonograf.
Musikerne og slåttene
Etikettene viste at det var fire spelemenn som hadde spilt inn: Halvor Kravik (1859–1925), Torstein Odden (1869–1959), Steinar Gladheim (1883–1919) og Anders Stubberud (1885–1960). Tre av disse var fra Numedal, mens Stubberud var fra Sigdal. Vi tok kontakt med Åshild Wetterhus på Folkemusikksenteret i Prestfoss og spelemannen og lokalhistorikeren Even Tråen for mer info om de medvirkende og slåttene de hadde spilt inn.
De fleste titlene var kjent, men noen trengte man litt fantasi for å tyde. Vi måtte også sjekke om det virkelig var samsvar mellom etikettene og slåttene på rullene. Det stod:
- 298 No.1 Rjukanfossen. Springdans. Steinar Glodheim, Hardangerfele
- 299 No.2 Hauge Kari & Halling. Hardangerfele
- 300 No.3 Veglidjenten. Odden. Hardangerfele
- 301 No.4 Sevlidgutten. Odden, Hardangerfele
- 302 No.5 Springdans. Stubberud. Hardangerfele
- 303 No.6 Rjukanfossen. Springdans. Stubberud, Hardangerfele
- 304 No.7. Bekkengutten. Stubberud, Hardangerfele
- 305 Fanden paa Bordstabelen
- 306 Eidstryken spillet av Kravik
- 307 Halling. Kravik. Hardangerfele
Etter å ha hørt på de digitale lydfilene og snakket sammen med Tråen kom vi fram til at det var to etiketter som ikke stemte: Gladheims 298 var ikke «Rjukanfossen», men heller «Springdans», og 303 «Rjukanfossen» ble ikke spilt av Stubberud, men av Torstein Odden. Kraviks 307 inneholdt også en springar i tillegg til hallingen.
Gladheims springar på 299 er i dag kjent som «Pål Fillegamp» i Numedal, mens det står «Hauge-Kari» på esken. Det må enten være et eldre navn på slåtten, eller etiketten er feil.
Numedalsspelemenn i Oslo
Da Tom Valle leverte rullene, nevnte han at de ble spilt inn i år 1903. Han sendte oss senere et tekstdokument som var kilden for dette årstallet. Det var Finn C. Hansen som hadde skrevet teksten og samlet informasjon om disse innspillingene. Hansen antok at disse rullene ble spilt inn i sammenheng med «den store kappleiken i 1903». Inntil da var det Patéfon-innspillingene Ola Mosafinn, Sjur Helgeland og Magnus Dagestad gjorde på Voss i 1910, som var de eldste opptakene av norsk folkemusikk vi kjente til. Om Hansen hadde rett, da var de blitt slått med syv år!
Men for å kunne fastslå dette måtte vi finne ut mer om de tidlige kappleikene i Kristiania. Ved Nasjonalbiblioteket har vi tilgang til alle aviser i Norge fra tidlig 1900-tall, og der fant jeg nokså mange oppslag om møter med og rundt folkemusikk i hovedstaden. I tillegg fins det senere artikler skrevet av Ottar Halsteinrud, Bjarne Bratås m.fl. som omtaler denne tiden.
Jeg fant at Torstein Odden emigrerte til USA i 1904, og at Anders Stubberud flyttet til Kristiania høsten 1903 for å studere ved befalsskolen. Datoen for kappleiken 1903 var 10. juni. Det er selvsagt mulig at Stubberud var i byen for å være med på kappleiken, men ellers må innspillingen være gjort ved en annen anledning. Som kappleiksdeltakere fra Numedal nevnes kun Torstein Odden og Gullik Sandbekk i 1903, og premielisten viser mer kjente navn: Olav Moe, Torkjell Haugerud og Wilhelm Sorteberg. Stubberud blir ikke nevnt.
Ifølge Ottar Halsteinrud ble spelemannslaget Huldraleiken stiftet etter denne kappleiken. Huldraleiken ble senere til Laget for folkemusikk og stod som arrangør for kappleiken året etter.
Den gangen vant «skoleelev Anders Stubberud» en premie, men fordi voksrullene bare inneholder opptak med spelemenn fra Numedal i tillegg til ham, vil jeg anta at innspillingen ble gjort uavhengig av kappleikene. Kanskje ba Skarpmoen sine venner fra Numedal hjem til seg på Nordstrand for å prøve maskinen, enten rundt kappleiken i 1904, eller ved en annen anledning dette året – før Odden reiste til Amerika.
Fra Walkman til skreddersydd avspiller
Selv om jeg aldri hadde hørt opptakene, var det noe kjent med det hele. I Takt og tonar – soga om folkemusikken og folkedansen i Numedal (2011) har Anne Svånaug Blengsdalen skrevet en god del om Torstein Odden. Her står det at han skal ha vært «en av de første til å spille inn en slått på voksrull i 1901 eller 1902». Det angis ingen kilde, men det viste seg at opplysningen kom fra nettopp vår kontakt Even Tråen, som igjen hadde det fra Folkemusikktimens Leiv Solberg.
Solberg kom i kontakt med Tom Valle på 1980-tallet da han skrev sin hovedoppgave om tidlige innspillinger av hardingfelemusikk. På besøk hos Valle fikk han høre en av rullene spilt av på den gamle fonografen – som ifølge Valle hadde tilhørt Skarpmoen. Den gangen hadde Solberg bare én måte å «arkivere» denne opplevelsen: Han holdt sin Sony Walkman i tuten og fikk slik gjort et opptak på kassett. Det må han ha brukt i radioprogrammer siden, men jeg fant ikke spor av det i NRKs radioarkiv.
Leiv Solberg fikk høre en av voksrullene spilt av på en gammel fonograf. Solberg holdt sin Sony Walkman i tuten og fikk gjort et opptak på kassett.
I dag har vi ikke bare en skreddersydd avspiller og de beste konvertere for å lage digitale lydfiler rett fra avspillingen. Vi kan også etterbehandle lyden i den digitale sfære, klippe bort hakk og fjerne sus om nødvendig. Og ikke minst kan vi spre innholdet! Her er lenker til to av opptakene.
Halvor Kraviks «Halling» der man hører Skarpmoens tilrop til (imaginære?) dansere
Dessverre forhindret pandemien en offentlig presentasjon av disse funnene. Vi hadde tenkt oss arrangementer både i Oslo og ved Folkemusikksenteret i Prestfoss, men noen arrangementer med publikum til stede kunne det altså ikke bli.
Allerede før et arrangement ble helt utelukket, hadde våre kolleger i Buskerud foreslått at Nasjonalbiblioteket søkte om å få rullene inn i Norges dokumentarv under UNESCO. Vi fikk støttebrev fra alle deler av folkemusikkmiljøet, og i oktober 2020 fikk vi den gode nyheten om at forslaget var blitt godtatt. Rullene ble med på listen og er i dag en av få lyddokumenter med slik status.
De nye innførelsene skulle presenteres på Litteraturhuset i Oslo 4. desember, men heller ikke det kunne gå som planlagt. Isteden ble de presentert i rammen av en digital seremoni holdt av Kulturrådet på Facebook.
Lenke til den første presentasjonen på Nasjonalbibliotekets nettside
En engelsk versjon av artikkelen stod først på trykk i Sound-Post, medlemsbladet til Hardanger Fiddle Association of America. Artikkelen står også på trykk i Folkemusikk nr. 2/2021, som er hos abonnentene og i salg i Tekstallmenningens nettbutikk i uke 21.